Kalenderens mysterier

En liten oversikt over problemene rundt overgangen fra Juliansk til Gregoriansk kalender

Folk som studerer historie eller historierelaterte ting kommer ofte opp i en situasjon hvor de gjerne skulle ha visst hvilken ukedag en spesiell dato var. Dette kan være nyttig i flere henseende, bl.a. for å få en større grad av forståelse om hvordan man håndterte hendelsen som fant sted. I andre sammenhenger kan man få oppgitt kun dagens navn og må regne seg tilbake fra en annen kjent dato. I slike sammenhenger er det greit å ha en historisk kalender å slå opp i.

Det meste av den siviliserte verden benytter i dag den så kaldte Gregorianske kalender. Men tidligere benyttet vi den Julianske kalender, og skifte mellom disse to kalendere gikk ikke helt smertefritt for seg. Det "forsvant" nemlig en del dager i denne forbindelse. I tillegg skiftet de forskjellige nasjoner over til den nye kalender på forskjellige tider, noe som førte til en del forvirring og muligheter for feiltolkninger i dag. Vi kan ofte lese at man betegner en dato som "Gammel stiil". Dette vil si Juliansk kalender, og benyttes ofte i begynnelsen av 1700 tallet når man relaterer til andre land eller folk fra andre land forteller om en dato. En runde i bokhyllene, samt et par besøk på noen av våre statsarkiver resulterte i en del informasjon omkring dette emnet, som jeg nå har forsøkt å sette ned på papiret.

Den Julianske kalender

Kalendere før Julius Cæsar's kalender er ikke særlig aktuelle for oss, da det antagelig ikke vil være mulig å finne skriftlig informasjon fra denne tid, så dette hopper vi enkelt over her, og går rett til Julius Cæsar (102-44 BC). Han introduserte i 45 BC en kalender etter Egyptisk mønster, hvor året hadde 365 dager og var delt opp i 12 måneder. Året ble kalt for "forvirringens år", med adskillig rett, i og med at året ble forlenget med 90 dager for å få solåret til å stemme over ens med kalenderåret. Forvirringen skulle vise seg ikke å bli mindre med årene - snarere tvert om. Et solår viste seg ikke å være akkurat 365 dager, så i år 8 AD ble kalenderen korrigert igjen. Nå for å omfatte et skuddår med 366 dager hvert 4 år. Dette virker for så vidt ganske kjent, men det skulle vise seg at denne kalender heller ikke holdt mål ved bruk over lengre tid.

I 325 AD var det et større geistlig sammentrede i Nicæa, hvor det ble bestemt at jevndøgnstidspunktet skulle være den 21 Mars. Det gjennomsnittlige Julianske år hadde (365*3 + 366)/4 = 365,25 dager, mens det gjennomsnittlige solåret viste seg å ha bare 365,24222 dager mellom hver passering av jevndøgnstidspunktet. Dette resulterte i at etter en periode på 128 år ville jevndøgnet ha flyttet seg et døgn vekk fra den 21 Mars. Dette måtte ordnes på en måte, og man besluttet å lage en ny kalender. I året 527 AD kom det enda et forslag til korrigering, da Dionysus Exiguous foreslo å starte kalenderen med å telle fra året da Jesus ble født.

Den Gregorianske kalender

For å unngå denne stadig økende feilen mellom datoen og det faktiske jevndøgnstidspunkt, proklamerte pave Gregorius XIII i 1582 at dagen etter 4 Oktober i 1582 skulle være den 15 Oktober. På denne måte ville jevndøgnstidspunktet komme tilbake til den 21 Mars igjen. Videre måtte reglen for skuddår forandres noe. Denne hadde opprinnelig sagt at alle år som var delelig med 4 skulle være skuddår. Nå ble det også innført at året ved hvert århundreskifte skulle være skuddår dersom det var delelig med 400. Altså f.eks. år 1600, 2000, 2400 osv. I tillegg bestemte han at den første dagen i året skule være 1 Januar.

I den Gregorianske kalender finnes det 303 år med 365 dager og 97 år med 366 dager, som resulterer i et gjennomsnittsår på 365,24250 dager. Sammenliknet med det "egentlige" gjennomsnittsår, vil dette gi en feilmargin på en dag i løpet av 3571 år. Dette skaper i hvert fall ingen problemer i vår tid.

Kalenderreformen i de forskjellige land

Den Gregorianske kalenderen ble introdusert til forskjellige tider i de forskjellige land. Her vil jeg bare nevne de aller viktigste for våre forhold. Man bør være klar over at mange land i Europa har forandret både navn og størrelse mange ganger siden den nye kalender ble introdusert i 1582. Land som eksisterte finnes ikke i dag, og nye land er kommet til. Noe forenklet kan man dele Europa opp i protestantiske og katolske områder, og ut i fra dette si at de katolske områder skiftet over i løpet av 1500-1600 tallet, mens de protestantiske skiftet over i løpet av 1700-1900 tallet

Danmark-Norge

Vi skiftet over fra Juliansk til Gregoriansk kalender i år 1700. Dette foregikk på den måten at vi avsluttet Februar måned med den 18. Neste dag ble den 1 Mars. Dette året skulle egentlig ha vært et skuddår, siden det var delelig med 4, og skulle følgelig ha hatt 29 dager i Februar. Det vil si at dagene 19,20,21,22,23,24,25,26,27,28,29 er blitt "borte" i år 1700.

Sverige

Sverige skiftet til Gregoriansk kalender i 1753, men det første skrittet mot en ny kalender ble allerede foretatt ved en lov i 1696, hvor kongen bestemte at det neste skuddår ikke skulle være før i 1744. Dette resulterte i en kalender helt forskjellig fra både Juliansk og Gregoriansk i perioden 1700 -1740. Men svenskene fikk aldri riktig satte dette ut i livet. Antagelig fordi kongen hadde mer enn nok å tenke på med den store Nordiske krig, og ofret ikke slike detaljer oppmerksomhet. Men kluss ble det allikevel, for i 1700 ble det gjort som kongen befalte. Februar ble kun på 28 dager. Men de "glemte" å utelate skuddåret i 1704 og 1708. Dette førte til et rot som de besluttet å ordne opp i. Derfor bestemte de seg for å gå tilbake til den egentlige Julianske kalender i 1712. For å korrigere for det manglende skuddår i 1700, la de til en ekstra dag i 1712, slik at Februar 1712 fikk 30 dager!!! De neste årene fram til 1753 ble da synkrone med den Julianske kalender igjen.

England

Ut i fra denne tabell vil vi se at det normalt mangler en del dager i overgangen fra den ene til den andre kalender. England derimot har virkelig fått så det monner av problemer. De begynte sitt nye år på den 25 Mars under den Julianske kalender. Ved overgangen til Gregoriansk kalender i 1752 fikk England et meget spesielt år. Engelsk lov sa at dagen etter den 2 september skulle være 14 september. Videre at året skulle ende den 31 desember. Dette resulterte i at 1752 varte fra 25 mars til 2 september og fra 14 september til 31 desember, og fikk totalt kun 271 dager.

Russland

Russland benyttet egen kalender helt opp til 1709, hvor de tok den Julianske i bruk. Etter at Russland hadde gått over til den Gregorianske kalender, tok den ortodokse kirke tilbake den Julianske kalender igjen. I tillegg til dette besluttet de i 1923 å innførte 5 dagers uke i stedet for 7. Dette førte til en drastisk forandring av kalenderen. Som om ikke dette var nok besluttet de i 1933 å innførte 6 dagers uke og forandret kalenderen på nytt. For så endelig i 1940 å gå tilbake til den Gregoriansk kalender nok en gang.