Norsk Forlishistorisk Forening Gamle norske måleenheter

Lengde Vekt Volum Kubikk Areale Antall Tid Mynt

Tilbake til: [Maritimt fagstoff], [Hjelpetabellene]

Gamle avstander til sjøs brukt fra _1400 til 1700

Handel og Sjøfart

Sjellanske Alen brukt fra 1541 til 1683

I følge Christian 3 forordning av 13 mars 1541 skulle, sitat: "At ein Allenn skall werre giengbar offuer Alt Vort Rige Danmark som er Siellannds Allenn da ville wy att ssamme allen skall were ganngbar Offuer alt wort Rige Norge oc medt samme allen skall vdmedis klede Silke lerrit wadmel " Altså all handel med varer skulle gjøres med den Sjellanske alen i hele Danmark -Norge. Det skulle oppsettes en alen i alle rådstuer som på den ene siden var denne sjellanske alen og på den andre merket av den alen som var vanlig på stedet. denne gamle alen skulle kun brukes til oppmåling av jorder og eiendom.

Offisielle felles alen brukt fra 1683 til 1887

1 Mai 1683 innførtes nye mål og vekt systemet er basert på Alen som skulle være 2 Rhinske fot dette systemet ble brukt helt til vi gikk over til metrisk. Alenen skulle deles etter sedvanlig måte i sine kvarter, åttende deler og sekstende deler. Selve systemet ble videre spesifisert i forordninger av 11 nov. 1687, 4 august 1688 og 10 jan. 1698

Diverse enheter brukt fra _ til _

Handel og Sjøfart

Jord og eiendom

Romersk, brukt fra 300 til 900

Dette er det eldste vektsystemet som ble brukt på våre breddegrader

Gammelt Skippund brukt fra 1270 til 1683

Den nyere landslov 1270 Kong Magnus Hakonssøns (Lagabøter) sitat: 29 Nv af toi at sua er tekit vm allt landit at einir pundare oc einar uettr oc ein met oc stickur oc mælekerolld skolu ganga vm allt landit. at tui sidr megi prettazt fakunnigir menn huer sem teir kunna fram at koma i landeno. ta er tesse skipan a gor. at skippundare skal uera slikr sem uanr er. skal han risa at halfu (0,5 )skippundi oc tar til er uerdr halft annet (1,5) skippund med teim hætte at .iiij.(4) uetter (vetter) oc .xx.(20) skolu (Skålpund?) gera skipund tær sem huer teirra stande halfa .ix. (9) mork (mark).xx.(20) oc .viij.(8) ertogar......

Smørvekt brukt fra 1200 til 1526

Basert på 24 Tower/Cologne mark a 233,28 gram

Smørvekt brukt fra 1526 til 1683

Følger oppjusteringen til Tower marken

Det Danske fellespundet brukt fra 1683 til 1887

Dette systemet (Ole Rømers system) ble brukt helt til Norge gikk over til metrisk. Pundet ble bestemt at skulle rettes etter en kubikk fot eller 32 potter ferskvann og som da skal veie 62 Pund. 12 av dette pundet utgjør et bismerpund, 16 slike pund utgjør et Lispund og 20 Lispund er et Skippund, En wog er 3 Bismerpund. Som sølv vekt skulle det brukes det Kølnske pundet, dette ble da bestemt til å være 17 Kølnske pund er lik 16 Danske pund.

Handel og Sjøfart

Apotekervekt (Nurnberger pund)

For de mindre enhetene i disse pundene se Danmark !

Sør Norsk (Oslo) kornmål brukt fra 1200 til 1604

Korn handel

Trondhjemsk (og nord for) kornmål brukt fra 1200 til 1604

Korn handel

Vestlandsk kornmål brukt fra 1200 til 1604

Korn handel

Flytende varer brukt fra _1270 til 1683

Den nyere landslov 1270 til 1683 Kong Magnus Hakonssøns (Lagabøter) legges hele saken om flytende varer klart fram . sitat: tau eru onnur mælekerolld er mæla skal med hunang oc allzskonar dryk. lysi oc adra luti tui lika. er tat fyrst askr oc halfr askr. bolle oc halfr bolle. iusta eru tuær (2) iustur i halfbolla. halfbolla .ij.(2) i bolla. bollar .iiij.(4) i ask

Flytende varer brukt fra 1683

I forordning av 1698 ble alle fat redusert til å inneholde et bestemt antall potter. selve fatet kunne romme mer enn dette antallet potter.

Tørre varer brukt fra 1683 til _

Korn handel

Handel og Sjøfart

Jord og eiendom

Handel og Sjøfart

Romersk brukt fra 300 til 900

Dette er det eldste vektsystemet som ble brukt på våre breddegrader

Penninger brukt fra 1110 til 1522

Penninger Brakteter

Skilling brukt fra 1483 til 1875

Mark brukt fra 1523 til 1767

Riksdaler-species brukt fra 1544 til 1813

Riksbankdaler brukt fra 1813 til 1816

Spesidaler brukt fra 1816 til 1875

Gå til toppen av siden

Copyright Norsk Forlishistorisk Forening. Vedlikeholdes av Trond Johannessen [Sende kommentarer].