[Modell av en baklader kanon]

løpet til en baklader kanon

Detalje bilder av stadier under byggingen

Tegningen av kun løpet ble laget i 1:1 for lett å kunne måle ut de faktiske målene på alle detaljene.

Egnet stålstang ble avrettet i enden for boret med et senterbor. deretter ble løpet boret opp, husk å bruke rikelig med skjæreolje og ta boret helt ut og rens alt etter et bar cm boring. Da er man sikrere på å få et rett og rent hull.

Etter boringen så kan man sette løpet å spiss, slik at det kan bli avrette til den største diameteren som løpet skal ha. Det er en ide å ta først den en halvparten nærmest spissen, og så snu emnet og ta den andre også nærmest spissen. På denne måten er man sikker på at boringen er i senter.

Alle avtrappingene ble så laget etter tegningen, men kun på øyemål. Disse ringene som står igjen skal jo representere på krympede smidde ringer som var alt i fra nøyaktig laget. 

Boring av kammeret gjøres før det utvendige dreies. en må være sikker på at hullet ikke lages for dypt. originalene hadde altid mindre hull i kammeret enn løpet.

Det ferdige produktet sjekkes mot tegningen.

Til passing av forsterknings plate til kammerleiet. Det ferdig klippede blikk stykket ble tvunget ned mellom kjevene på skrustikka med enden avløpet. Skrustikka var stilt inn på den bredden som tilsvarte løpet og to ganger tykkelsen på blikket.

På sveising av kammerleiet.

Rekylskjoldet eller tangen  ble sveiset på etter at kammeret og avstandsstykker var lagt inn i kammerleiet slik at lengden ble korrekt.

Kammer håndtaket bøyes og smies over en egnet jernkloss for å få et autentisk overflate. 

Kjekt med 1:1 tegning å kontrollere i mot.

På sveising av håndtaket til kammeret. De er viktig å sette fast alt på rett plass før en prøver å sveise, her bruktes en trebit for å klemme håndtaket mot skrustikka under selve sveisingen.

Det er ikke lett å sveise tynne stenger til en tykk gjenstand. Etter mye klatting så satt den som den skulle, så er det bare å meisle og file bort det overflødige.

Vedlikeholdes  av Trond Johannessen

© Norsk Forlishistorisk Forening