nullbit.gif (35 bytes) Norsk Forlishistorisk Forening

nullbit.gif (35 bytes)
nullbit.gif (35 bytes) Tilbake til:

[Skipslister, forlis og sjøskader]

YDALE av Arendal

Barken som endte sine dager ved
Strømholmen

Av Øivind Johansen

crus2.gif (1761 bytes)nullbit.gif (35 bytes)
nullbit.gif (35 bytes) nullbit.gif (35 bytes)

Det er knappe informasjoner som har blitt ivaretatt til etterslektene om dette fartøyet. Tapt er både sjøforklaring, kapteinens sjøprotest og mange av de øvrige dokumenter som vi vanligvis kan finne etter en slik hendelse. Datidens aviser refererte slike hendelser i beskjedent omfang, men bak disse få linjene fra en lokal avis kan vi øyne en tragedie.

Fra Christiansands stiftsavis kan vi sakse følgende innlegg:

Fra Søen indløber fremdeles ulykkesefterretninger. Ilørdags strandede saaledes paa Ramsøen den i Arendal hjemmehørende Bark "Ydale" Kapt. Olsen, dr 212 Læster. Kapteinen omkom, de Øvrige reddede sig og kom isøndags hertil.

Sjøsetting

Men for å starte med begynnelsen, går vi tilbake i tiden, til den 5 mai 1858 og den tilstedeværende journalists rapport om hendelsen da barken forlot beddingen etter omtrent et års byggetid.

Arendal den 5te Mai

Igaar blev vor handelsflaade igjen forøget med et stort og smukt Skib, der i Fævigkilen løb af Stabelen for den driftige Skibsrehder hr. Kapitain O. Boe`s Regning. Skibet der fik Navnet Ydale er bygget af udmerkede Materialer, har en smuk Konstruction og vil efter Kyndiges Dom blive en udmærket Seiler. Det vil komme til at maale 230 Kommercelæster

Navnet

YDALE er navnet på den boligen som den Nordiske guden Ull benyttet. Og navnet skal derfor uttales i nordisk form.

Ull var en av Asene og var en sterk kjempe og en utmerket bueskytter. Man påkalte Ull når man skulle i tvekamp.

I året 1862 stod skipper P.N.Jantzen ombord i barken YDALE. Hans kone som fulgte med ham på en av hans mange reiser var gravid og fødte ham en sønn ombord i skipet. Gutten ble oppkalt etter skipet og fikk navnet Ydalus Jantzen. Han ble senere skipsfører ombord på barken HELIOS av Lillesand, som også var bygget i Fjære sogn. HELIOS forliste i 1907 mens Ydalus stod som kaptein ombord.

Byggmesteren

Jørgen Olsen Grebstad anla sitt verft, Hauslandsverven i Fevikkilen, omkring 1830. Samarbeidet med tidligere skipsfører Ole Carsten Boe, som slo seg ned som reder i distriktet i 1845, førte til en stadig økning av den Sørlandske handelsflåte.

Som byggmester og verftseier hadde Jørgen Olsen Grebstad inntekter både på utleie av byggeplass og for sin kyndighet som skipsbyggmester. Årlig tjente han 100 daler for utleie av verftsområdet, samt en tilsvarende sum for hver skipstegning han leverte. Ut over dette tjente han 1 daler om dagen, som var hans byggmestergasje.

Denne gasje var en betydelig inntekt på denne tid, men så hadde også byggmesteren ry på seg for å bygge fremragende fartøyer. Fartøyene hadde ved flere anledninger vist seg så seilingsdyktige at de kunne tjene seg inn på 2 til 3 år.

Foranledningen til forliset

Stormen som rammet Sørlandskysten så voldsomt høsten 1875 ble varslet i god tid. Dette bekreftes av avisene. Tidlig i uken ble det varslet storm, som man ventet inn langs kysten, fra fredag den 8 oktober. Og vi kan lese i avisene at den var temmelig voldsom lørdag og søndag. Det som ble spesielt med denne stormen, var at den ikke ville gi slipp med det første.

Torsdag den 14: De sidste Dage har fremdeles bragt stormfuldt Veir med voldsomme regnskyll.

Folk begynner på denne tiden å bli bekymret for at brua over Nidelva skal ryke på grunn av de store vannmassene.

Lørdag den 16: Fremdeles storm. "Havnen frembyder i disse Dage et temmelig Broget skue idet en hel Del Fartøier ere tyede herind for de rasende Storme, en Del desverre i havareret Stand".

De "moderne" dampskipene som jo skulle klare slike strabaser uten vanskeligheter måtte også gi tapt i det overhendige været. Det svenske dampskipet RAN av Stockholm gikk opp i flammer utenfor kysten. Mannskapet blir berget fra det brennende skipet og brakt inn til Kristiansand.

Fra Borøen meldes det at det driver en sortmalet brigg med hvite lister utenfor kysten. Hun driver for 2 stomper og med istykkerslitte seil og er uten mannskap. Baugspryd og klyverbom er vekk.

Briggen blir senere berget til lands og navnet på det forlatte skipet viste seg å være SOUMETAR av Helsingborg. Mannskapets skjebne forble ukjent.

Utenfor Målen stikker en mastetopp opp av vannet.

Tirsdag den 19: Fra Narestø meldes det at det er inndrevet et lik. Den tyske matrosen ble kun 18 år gammel. Videre er det inndrevet 2 skipskister fra brigg ELLIDA, det er også funnet et finkenett med navnet SIGRID påmalt.

I samme avis under skips og handelsefterretninger står det:

"Bark Ydale, Olsen forlist under kysten, Kapteinen omkommet. Mandskabet bjerget efterat have tilbragt 2 Dage paa Ramsøen pr. Christianssand."

YDALE var på reise hjem til Fevik da ulykken skjedde. I stormnatten gikk de på noen skjær utenfor Nibesund, ble slått over og drev inn mot utsiden av Ramsøy hvor de satte klyverbommen rett i fjellveggen. Kapteinen og to av mannskapet sprang forut for å entre i land via baugsprydet. De to matrosene kom inn på fjellet, og ble vitne til kapteinens siste fortvilede kamp i bølgene - han glapp taket. Fartøyet ble kastet tilbake, drev vestover og tørnet til slutt mot Strømholmen. Riggen la seg innover holmen, så resten av mannskapet reddet seg i land via rærne. Etter at mannskapet hadde forlatt det istykkerslåtte skipet kantret det og sank på dypt vann. Losene fra Nibesund kom senere til og fikk reddet folkene. Det var på høy tid da de nå hadde oppholdt seg på Strømholmen i over et døgn under umenneskelige forhold.

Samme dag: MARIA av Drammen med 25 manns besetning, samt kapteinens hustru, barn og tjenestepike. Alle druknet. Skuten ble av losene sett drivende med kjølen i været. Den følgende natt strandet vraket på Kjærringa ved Ulvøysund. En del av trelasten ble berget. Vraket ble deretter slept til Kristiansand. En del av skroget ble senere materialer til broen over elven i Mandal.

Lørdag den 23: Stormen vedvarte nesten 14 dager. På Kristiansand havn lå det foruten en mengde seilskuter, også omlag 20 dampskip som gikk i rutefart langs kysten. Alle hadde søkt nødhavn. Været var etter hvert blitt så voldsomt. at ikke en gang de lokalkjente dampskipskapteinene tok sjansen på å fortsette. Dessuten var mannskapene på dette tidspunktet utslitt etter å ha utstått flere døgns blodslit i rigg og maskinrom. Oppryddingsarbeider og søk etter forsvunnede mannskaper fra de mange skipene som forliste under stormens herjinger skulle vise seg å ta lang tid.

Auksjon over det gjenværende av bark YDALE

År 1876 den 5 mai ble det avholdt auksjon på Ramsøen for å selge det gjenværende av vraket.

Auksjonen ble avholdt av lensmann Olsen i Høvåg, på vegne av sorenskriveren, etter annonsering i aviser, samt oppslag på kirkedører etc. I den lokale avisen Den Vestlandske Tidende finner vi følgende kunngjøring:

Auction

Fredag den 5te Mai førstkommende Kl. 2 bliver efter Forlangende af Hr.O. G. Reinhardet paa Arendals Assuranceforenings Vegne, Auction afholdt paa Ramsøen i Høivaag Herred over det ved Samme Ø sunkne Vrag af Skib "Ydale".
Konditionene erfares paa Auktionsstedet

Høivaag Lensmannskontor den 21de April 1876.
For sorenskriveren
L. W. Olsen.

Blant de tilstedeværende fantes også en herremann som ble titulert som "Dykker Hansen" af Christiansand. Han ble til slutt høystbydende, og ble tilkjent rettighetene til vraket og dets innhold for 14 Spesidaler. Hva den driftige dykker foretok seg med vraket i ettertid er ukjent, men det ryktes at han forsøkte å sprenge skroget åpent for lettere å komme til lasterommet. Så vidt vi har klart å bringe på det rene lyktes ikke dette, og ytterligere berginger på vraket ble til slutt oppgitt.

 

Strømholmen undersjøiske museum

Av Hans Petter Madsen [Sende kommentarer]

Den sunkne bark

Hvis du lar deg synke ned langs den bratte fjellveggen på Strømholmens østside, nesten helt ute på sydspissen av holmen, vil du finne en flott lys sandbunn på omkring 28 meters dyp. Du har nå ankommet den store utstillingshallen i "Strømholmen undersjøiske museum". Vraket som ligger her nede er restene etter barken YDALE av Arendal, som under dramatiske omstendigheter forliste her den 14 oktober 1875. Du må nok se deg godt for, da vraket til tider kan være nesten helt dekket med sand, og derfor vanskelig å oppdage.

Fakta om skipet

YDALE var et handelsskip bygget i Fevikkilen ved Grimstad i perioden 1857 til 1858 for reder O. Boe i Grimstad. Sjøsettingen fant sted den 4 mai i 1858. Folk som hadde rede på slikt uttalte seg at fartøyet var blitt velseilende og av beste kvalitet eikematerialer. Fartøyet hadde en størrelse på 230 Commercelæster, som tilsvarer et deplasement på ca. 600 tonn. Ombord stod Olsen som kaptein da fartøyet gikk ut på sin siste og skjebnesvangre tur. Lasten hadde de akkurat solgt, så fartøyet gikk nå i ballast. Tidlig om morgenen den 14 oktober i 1875 forliste skipet, og tok med seg en mann i dypet.

Vrakfunnet

Den første meldingen om vrakfunn i området kom til Norsk Maritimt Museum i 1973. Funnet ble undersøkt i 1974 av daværende tekniske konservator og dykker Trygve Skaug i samarbeid med den svenske marinarkeolog Chatarina Ingelman-Sundberg. Undersøkelsene kunne ikke bringe på det rene hvilket fartøy det dreide seg om.

I 1979 ble det sendt inn nok en vrakmelding i det aktuelle området. I denne forbindelse ble det hevet en del gjenstander etc. som det finnes foto av på museet. Senere er posisjonen gjenfunnet ved flere anledninger. På grunn av uvissheten om hvorvidt det dreier seg om flere enn et vrak, og manglende dokumentasjon over forliste skip i området, har det inntil nå ikke vært mulig å fastslå hvilket vrak, som ligger på bunnen her.

Norsk Forlishistorisk Forening har ved hjelp av gammelt kildemateriale og grundigere undersøkelser av vrakrestene nå brakt på det rene at det etter all sannsynlighet dreier seg om vraket av YDALE, som ligger her nede på ca 28-30 meters dyp utenfor Strømholmen.

Med akterenden mot fjellet

Vraket ligger helt inn til det steile fjellet, så du vil kunne finne det ved å følge fjellveggen. På grunn av at havbunnen er i stadig bevegelse her ute i havgapet, vil vraket hele tiden ligge og arbeide mot fjellveggen, noe som sakte men sikkert har ført til at vraket er blitt slitt kortere og kortere. Av denne grunn finnes ikke den helt aktre delen av fartøyet lenger. Ut fra denne fjellveggen strekker så vraket seg i retning mot ØSØ. Det gjenværende skroget måler en total lengde på 35 meter, og en maksimal bredde på omkring 5 meter. (målt sommeren 1997)

Hvis du svømmer utover langs det gjenværende skroget, som til tider kan være mer eller mindre begravet i sanden, vil du på styrbord side finne 3 jernspanter som stikker godt opp over bunnen. to av de er ennå hele, mens et er brukket på midten. Du er nå omtrent midtskips i fartøyet. Dette er ikke egentlige spanter, men såkalte jernbånd, som ble montert på innsiden av garneringen (den innvendige kledningen) for å gi skipet en ekstra stivhet her hvor det er på det bredeste. Selve spantene i fartøyet er av eik, og har langt kraftigere dimensjoner, men disse ligger begravet dypt nede i sanden, og kan derfor ikke sees annet enn når deler av fartøyet er avdekket etter et kraftig uvær.

Ankrene ligger enda ved ankerspillet

Hvis du nå svømmer videre forover langs vrakrestene, vil det snart dukke opp flere ting som stikker opp over bunnen. Først vil du, et stykke utenfor vraket på høyre side, kunne oppdage en komfyr av jern, liggende på siden og med benene vennende mot deg. Dette er ovnen som kokken brukte til matlagingen ombord.

Helt fremme i baugen, og noen meter utenfor der selve skrogrestene i dag slutter finner du de gjenværende rester av et stort ankerspill. Følg med på dybdemåleren og tiden, du er nå på omtrent 31 meters dyp. Ankerspillet er av den liggende typen som kalles et brattspill, og du vil tydelig se jernbåndene som har vært montert omkring selve spillstokken. Selve stokken er det ikke så mye igjen av, men rester av den finnes ennå. Ut til høyre for selve spillet vil du se et lite varpanker med så kalt patentstokk, som er lagt ned langs leggen på ankeret. Rett foran spillet ser du tydelig styrbord hovedanker. Ankeret står slik i sanden som det normalt ville gjøre hvis man ankret opp med et stokkanker. Det har ligget og hvilt på trestokken, og satt det ene fluket godt ned i sanden. Trestokken er nå forlengst oppspist av pælemark, men ankeret har behold sin posisjon i oppreist tilstand, og er et virkelig flott fotoobjekt. Vi kan følge ankerkjettingen ned i sanden rett bak brattspillet. Helt inntil brattspillets høyre ende kan du finne et lite varpanker til. Dette står sammenrustet med flere av restene til selve spillet, og kan derfor være litt vanskelig å få øye på. Bak spillet, og noe ut til venstre ligger det andre sværankeret. Dette ligger flatt på bunnen, og er delvis nedgravd i sanden, og av denne grunn kan det være litt vanskelig å oppdage.

Hva er igjen av skroget

Som du har oppdaget på din svømmetur langs vraket er det ikke mye igjen av selve skroget. Fartøyet har lagt seg til ro på en skrånende sandbunn. Dette har ført til at skipet har fått en slagside mot styrbord. Babord side har derved ligget noe høyere opp i vannet, og mer utsatt til for sjøens herjinger. I tillegg har styrbord side hurtigere blitt dekket av sand enn babord. Disse forhold har ført til at babord side er brutt ned og spist opp av pælemarken. Det vi har igjen av skroget i dag er derfor omtrent fra senter av fartøyet og ut til kimingen på styrbord side. Kimingen er det stedet på fartøyet hvor bunnen går over i siden av skroget.

723_042.gif (8695 bytes)

Tegn: H.P.Madsen

Hva finnes av andre rester

Lenger opp i skråningen opp mot Strømholmen vil du kunne finne et område med en masse løsrevne vrakrester. Det dreier seg om noen jernbånd fra skroget, samt en mengde spiker og bolter fra kobberhud og sammenføyningene i undervannsskroget. Enkelte fragmenter av kobberhuden kan også sees. Skipet ble knust ganske ettertrykkelig i det ublide møtet med Strømholmen.

Disse rester var viktige brikker i puslespillet som til slutt gav svaret på hvilket fartøy det egentlig var som hadde forlist nettopp her.

Et kulturminne

Vraket er et klassisk eksempel på et historisk vrak, hvor det ennå finnes temmelig mye bevart. Det er, i forhold til moderne stålvrak, svært lite igjen av selve skipet, og av gjenstander er det også begrenset hva men kan se. Det siste skyldes at denne type fartøy ikke hadde så mange gjenstander om bord, som de mer moderne fartøy hadde. I tillegg var det aller meste laget av treverk eller andre mer eller mindre forgjengelige materialer. Etter et opphold i sjøen på mer enn 100 år, er disse materialer nå borte for bestandig.

 På tross av sine få levninger kan allikevel slike vrak være av svært stor interesse for å kunne kaste lys over historien. Vi kan lære om livet ombord, og om skipets konstruksjon. Vi kan identifisere vraket ut fra spesielle konstruksjonsdetaljer. Ved å notere ned det man ser, for så å sammenholde dette med andre kjente opplysninger om tilsvarende tider, vil man kunne skrive ny historie. Det er derfor svært viktig at du ikke rører noen ting når du er nede på vraket. Husk at det kommer dykkere etter deg, som også vil kunne ha glede av å se de samme tingene du nå gleder deg over. I tillegg er vraket en hittil ulest historiebok, som ved hjelp av kyndige folk vil kunne berette mange ting vi kanskje ikke kjenner til i dag. Det å flytte en liten gjenstand et par meter vil derfor kunne forrykke hele innholdet i denne "historieboka" og vi vil kunne ende opp med å gi våre etterkommere "vranglære".

Vraket er et kulturminne som ennå ikke er ferdig utforsket. Så en absolutt forutsetning for å dykke her er:

Bare se - men ikke røre !

crus4.gif (1387 bytes)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

crus3.gif (1392 bytes)

 

Til toppen av siden

Til  Copyright siden

Vedlikeholdes av Hans Petter Madsen [Sende kommentarer

© Norsk Forlishistorisk Forenings1_btn.jpg (5114 bytes)